Kapittel 5

Den praktiske skolen

Fra praksis til fellesskap

– hvordan kan samtaler bygge bro mellom erfaring og profesjonsutvikling?

Fra foreløpig upublisert antologi: Tillit som ressurs. – Studier av tillit i barnehage, skole og høyere utdanning.
Forfatter: Trude Petterson

Sammendrag

SFPU (Studentdrevet forskningsarbeid gjennom profesjonsrettede undervisningsgrupper) er en alternativ praksismodell hvor studentenes egne erfaringer settes i sentrum. I stedet for å ta utgangspunkt i en fastsatt oppgave, samler studentene inn smådata fra forskjellige hendelser de opplever under praksis som omformes til praksisfortellinger og problemstillinger. Disse brukes som grunnlag for workshops der studentene, praksislærere og veiledere deltar i felles refleksjon. Modellen gir studentene eierskap til læringsprosessen og åpner for en dialogisk tilnærming til profesjonsutvikling. For å forstå hvordan denne samhandlingen kan utvikle seg til reell dialog, gir Habermas’ samtaleetikk et fruktbart teoretisk rammeverk. Ifølge Habermas bør dialog preges av tre grunnleggende kriterier: sannhet, oppriktighet og kontekstforståelse. Når disse prinsippene ivaretas, får alle aktører mulighet til å delta på like vilkår. I workshopene innebærer dette at studentenes fortellinger respekteres som autentiske, at alle bidrag er ærlige og forankret i erfaring, og at samtalene knyttes til den konkrete situasjonen som drøftes. Ordstyreren har en nøkkelrolle i å sikre at disse kriteriene følges og at samtalen holdes deliberativ. Gjennom Habermas’ perspektiv kan SFPU forstås som en demokratisk og inkluderende ramme for profesjonell læring, der studentenes stemmer ikke bare anerkjennes, men også bidrar aktivt til felles refleksjon, gjensidig anerkjennelse og utvikling av profesjonsfaglig praksis.